Livet på laboratoriet
Hva skjer egentlig med eggene på laboratoriet? Her forklarer vi hva som skjer hver dag.
Dag 0: Egguthenting (OPU), sædpreparering og inseminering (IVF/ICSI)
På denne dagen henter legen ut eggene hos kvinnen, mannen avleverer sædprøven og embryologene befrukter eggene.
Egguthenting
Ved egguthentingen setter legen en lokalbedøvelse, og eggene suges ut via en nål. Eggene er ca 100 – 120 µm store og flyter i væsken fra folliklene. Selv om egget er kroppens største celle, sitter embryologene på laboratoriet og leter etter eggene i follikkelvæsken ved hjelp av et mikroskop. Egget ses som en mørk sirkel med mange celler rundt som kommer fra follikkelen (granulosaceller).
Disse cellene beskytter egget fysisk for påvirkning utenfra, og tilfører vekstfaktorer og næringsstoffer til egget. På denne måten hjelper de egget med å fullføre prosessen til å bli et modent egg som kan la seg befrukte (fertilisere) av en sædcelle.
Embryologene finner eggene og legger dem i en skål med dyrkingsmedium. Skålen settes inn i en inkubator med 37°C, fuktig luft og med samme pH som i kroppen. Miljøet i inkubatorene etterligner det naturlige miljøet som er i kvinnens eggleder.
Et egg med follikkelceller (granulosaceller)
Sædprøve / sædanalyse / sædpreparering
Samme dag som kvinnens egg hentes ut, tar mannen en sædprøve som han leverer på sædlaboratoriet. Spermiene er svært små i størrelse (6-8 µm), og embryologene må derfor undersøke prøven i et mikroskop. De teller antall spermier (konsentrasjon) og ser hvor godt spermiene beveger seg. Dette gjøres for å kunne vurdere hvilken befruktningsmetode som sannsynligvis er best for paret.
Ved IVF (in vitro fertilisering) tilsettes spermier til alle kvinnens egg og spermiene befrukter eggene selv, slik de vanligvis gjør når kvinnen blir gravid på naturlig måte. Ved ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon også kalt mikroinjeksjon) hjelper embryologene til med befruktningen ved å føre én enkelt spermie inn i egget.
Når spermiene skal befrukte eggene, ønsker embryologene å bruke de «beste» spermiene. Dette er de spermiene som beveger seg raskt, og som svømmer fremover i prøven. En normal sædprøve er det omtrent halvparten av spermiene som ikke beveger seg. Disse spermiene klarer ikke å befrukte egget og kan derfor destrueres. Embryologene «forbedrer» (preparer) derfor sædprøven slik at det bare er spermier som beveger seg i prøven (≈ 95 – 100 % bevegelige spermier). Den preparerte prøven sendes så inn til egglaboratoriet.
En normal sædprøve
En sædprøve med redusert kvalitet
Inseminering (In vitro fertilisering (IVF) eller Intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI))
Hvis sædprøven etter preparering er av god kvalitet, gjøres det i de fleste tilfeller in vitro fertilisering (IVF). Da tilsettes 50 000 – 100 000 spermier eggene og én spermie befrukter egget selv. Ved denne metoden må cellene som ligger rundt egget (granulosaceller) være tilstede, og embryologene tilsetter spermier fra den preparerte prøven til hvert egg i en dråpe med medium. Dråpene settes så inn i en inkubator og sjekkes for befruktning (fertilisering) morgenen etter (dag 1).
Hvis sædprøven før og/eller etter preparering viser redusert kvalitet, eller det foreligger ett eller flere tidligere forsøk med IVF med svært redusert eller ingen befruktede egg, kan det være fordelaktig å utføre mikroinjeksjon (ICSI). Da fjerner embryologene cellene rundt egget for å se om egget er modent, og de modne eggene kan så brukes videre. De preparerte spermiene legges så i en væske som gjør at de svømmer saktere slik at embryologene klarer å fa tak i dem. Ved hjelp av et mikroskop velger embryologene ut én spermie som ser normal ut og som svømmer målrettet framover. Ved hjelp av en tynn pipette immobiliseres så spermien ved å slå den litt på halen. Embryologene holder egget fast med en annen pipette, og fører deretter den immobiliserte spermien inn i egget. De inseminerte eggene legges så i en dyrkningsskål og settes inn i en inkubator med et innebygd mikroskop med kamera (EmbryoScope).
ICSI: intra cytoplasmatisk spermieinjeksjon – mikroinjeksjon
Dag 1: Befruktning
På denne dagen bedømmer embryologene befruktningen etter insemineringen fra dag 0.
Befruktning
Ca 23-24 timer etter egguthenting (dag 1), undersøker embryologene om eggene har blitt befruktet. Dette gjelder uansett hvilken insemineringsmetode som ble utført på dag 0 (IVF eller ICSI). Hvis eggene har blitt inseminert ved IVF, må cellene rundt eggene fjernes før eggene kan studeres i et mikroskop. Ved riktig befruktning (IVF eller ICSI) sees to forkjerner (pronuclei) inne i egget. Den ene forkjernen er arvemateriale fra egget og den andre forkjernen kommer fra spermien. Det er gjennomsnittlig ca 70 – 80 % av eggene som blir befruktet. Hvis man ikke ser noen forkjerner inne i egget, har ikke egget blitt befruktet.
Noen ganger ser embryologene tre forkjerner (pronuclei). Dette kan bety, hvis det er utført IVF, at det kan ha kommet inn flere spermier enn den ene som normalt skal befrukte egget. I enkelte tilfeller sees dette også ved ICSI-behandlinger, hvor det bare injiseres en enkelt spermie, noe som tilsier at det er noe genetisk feil med egget eller den ene spermien som ble injisert i egget. Hvis embryologene ser tre forkjerner, kan disse eggene ikke brukes og de vil bli destruert. I andre filfeller observeres bare èn forkjerne. Det er vist at 50 % av disse eggene med bare én forkjerne, er normalt befruktet. Disse eggene er derfor embryologene usikre på og det må vurderes om disse eggene skal brukes videre. Hvis man har flere befruktede egg i tillegg til de med én forkjerne, brukes disse normalt ikke.
Ved IVF (in vitro fertilisering) tilsettes spermier til alle kvinnens egg og spermiene befrukter eggene selv, slik de vanligvis gjør når kvinnen blir gravid på naturlig måte. Ved ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon også kalt mikroinjeksjon) hjelper embryologene til med befruktningen ved å føre én enkelt spermie inn i egget.
Når spermiene skal befrukte eggene, ønsker embryologene å bruke de «beste» spermiene. Dette er de spermiene som beveger seg raskt, og som svømmer fremover i prøven. En normal sædprøve er det omtrent halvparten av spermiene som ikke beveger seg. Disse spermiene klarer ikke å befrukte egget og kan derfor destrueres. Embryologene «forbedrer» (preparer) derfor sædprøven slik at det bare er spermier som beveger seg i prøven (≈ 95 – 100 % bevegelige spermier). Den preparerte prøven sendes så inn til egglaboratoriet.
De befruktede eggene observeres og følges deretter de neste dagene i et EmbryoScope. Et EmbryoScope er en inkubator med et innebygget mikroskop. EmbryoScopet tar bilde av embryoene hvert 5-7 min (time-lapse imaging). Ved å dyrke embryo i et EmbryoScope kan embryoutviklingen foregå helt uforstyrret uten store endringer i temperatur og/eller pH og embryologene kan observere alt som skjer i utviklingen selv når de ikke er tilstede.
Dag 1: et normalt befruktet egg med to forkjerner (pronuclei)
Dag 2: Embryo
På dag 2 ser embryologene på embryoutviklingen av de befruktede embryoene, og om cellene har startet å dele seg.
Embryo
På denne dagen, vil de befruktede eggene normalt ha begynt å dele seg. Det er stor variasjon i når det befruktede egget begynner celledelingen, og videre hvordan denne utviklingen fortsetter fram til embryoene skal settes tilbake (embryotransfer). Hvor lang tid dette tar, kan fortelle embryologene noe om hvordan embryokvaliteten er. På dag 2 er det normalt at embryoet har 2 – 6 celler (blastomerer), hvor 4 celler er optimalt.
Dag 2: et embryo med fire celler (blastomerer)
Dag 3: Embryo
På den tredje dagen fortsetter embryoet celledelingen.
Dag 3: et embryo med åtte celler (blastomerer)
Embryo
Optimalt har embryoet delt seg til 8 celler, men alt fra 4-10 celler er normalt. Embryologene ser på celledelingene i Embryoskopet, teller antall celler og ser på delingsmønsteret til hvert embryo.
Dag 4: Morula
Den fjerde dagen etter egguthentingen har embryoene delt seg til 16-32 celler.
Morula
Cellene begynner å klistre seg sammen og danner en «klump» som ligner på et bær, derav navnet morula (morbær).
Dag 4: en morula bestående av flere enn 16 celler
Dag 5: Blastocyst
På dag 5 begynner det å dannes et stort væskefylt hulrom og cellene i utvikles til to ulike celletyper: trofektoderm og indre cellemasse.
Dag 5: en blastocyst bestående av trofektoderm og indre cellemasse
Blastocyst
Trofektoderm er de cellene som ligger ytterst i blastocysten. Disse cellene blir senere morkake. Indre cellemasse er en liten klump med celler, som blir senere utvikles til fosteret.
Embryotransfer
Embryologene observerer alle embryoene for å kunne velge ut det ene embryoet, eventuelt i enkelte tilfeller de to embryoene, som skal settes tilbake i kvinnens livmor (embryotransfer: ET).
Embryotransfer
Ved å observere embryoene i et EmbryoScope, får embryologene en nøyaktig oversikt over embryoutviklingen og ved hvilke tidspunkt denne utviklingen skjer. Embryologene vurderer da alle pasientens embryo, og velger det embryoet som gir høyest sannsynlighet for en graviditet. Dette gjøres på bakgrunn av flere faktorer som tidspunkt for når embryoene deler seg og hvordan embryoene ser ut (morfologi – embryokvalitet).
Ulike morfologiske trekk som embryologene vurderer kan være jevnheten i størrelsen på cellene, fragmenteringsgrad, antall kjerner i cellene og spesielle trekk ved embryoutviklingen. Ved å velge på bakgrunn av embryoutvikling og morfologi, økes sannsynligheten for å sette tilbake et embryo som er genetisk normalt. I Norge er det ikke lov til å analysere embryoene genetisk, unntaket er hvis man har en alvorlig sykdom som ved stor sannsynlighet nedarves til barnet (preimplantasjonsdiagnostikk: PGD).
Tilbakesetting av embryo til kvinnens livmor (embryotransfer) kan utføres 2, 3, 4 eller 5 dager etter egguthenting. Beslutningen om hvilken dag embryotransfer skal utføres tas gjerne på bakgrunn av antall befruktede egg og embryokvalitet i dette forsøket og eventuelle tidligere behandlinger. Dette gjøres gjerne i samråd med paret. Antall embryo som skal settes tilbake (ett eller to) avgjøres på bakgrunn av eventuelle medisinske årsaker, antall tidligere forsøk, kvinnens alder, hvor langt embryoet har kommet i utviklingen og hvordan embryokvaliteten er. Dette avgjøres gjerne i samråd med paret, men legen har det medisinske ansvaret og tar dermed den avgjørende beslutningen. Målet er å øke sannsynligheten for at behandlingen ender i en graviditet, samtidig som å redusere sannsynligheten for tvillingsvangerskap.
Ved embryotransfer suger embryologene embryoet opp i et tynt plastkateter og legen sprøyter så dette inn i kvinnens livmor ved hjelp av ultralyd. Embryologene spyler så igjennom kateteret for å dobbeltsjekke at embryoet er avlevert i livmoren.
Nedfrysning
I tilfeller hvor pasienten har flere embryo av god kvalitet, kan disse fryses ned og lagres til senere bruk.
Nedfrysning
Nedfrysning og opptining er en hard belastning for embryoene, slik at bare de embryoene med god kvalitet har mulighet til å overleve. Embryologene benytter en fryseprosess som kalles vitrifisering, som er en hurtig nedfrysningsmetode ved bruk av en høy konsentrasjon av et frysestoff. Alle cellene i et embryo inneholder naturlig vann og vann utvider seg ved nedfrysning. Dette ødelegger derfor normalt membraner som er rundt cellene, og cellene sprekker og embryo dør.
Ved en slik nedfrysningsprosess i laboratoriet, tilsetter embryologene istedenfor et frysestoff i mediet, slik at vannet går ut av cellene og frysestoffet inn. Dette frysestoffet utvides ikke ved nedfrysning, slik at cellen holdes intakte. De frosne embryoene legges i strå og lagres i flytende nitrogen eller nitrogendamp (-196°C). Her kan de, ifølge norsk lov, ligge lagret i opptil 5 år. Embryologene kan fryse ned både ubefruktede egg, embryo, morula og blastocyster på denne måten.
Ved opptining av embryo, reverseres nedfrysningsprosessen ved at frysestoffet går ut av cellene og vannet inn igjen. For at et embryo skal ha overlevd og ha en mulighet for å føre til en graviditet, må 50 % av cellene være levende ved opptining. Ved å bruke vitrifisering som nedfrysningsmetode, overlever over 90% av embryoene og kan dermed settes tilbake i kvinnens livmor i en tin behandling (frozen embryo replacement – FER).
Assistert befruktning
Fertilitetssjekk
Gynekologi
Aktiviteter
NIPT
Støttesamtale